Kvalitetsleverandør

...av tobakks- og skråprodukter siden 1854!

Om sigarer

Dette avsnittet inneholder utdrag fra "Den lille Sigarhåndboken", og gir en kort innformasjon om sigaren. dens opprinnelse, hvordan den lages, de forskjellige typer og størrelser, og hvordan den skal behandles og røkes.


Hva er en sigar?

En sigar er et rent naturprodukt, og er laget av en eller fler ulike tobakkblandinger. Tobakken som brukes til sigarer er i utgangspunktet helt lik den som brukes i sigaretter, men i motsetning til sigaretten består sigaren bare av tobakk. Det er sammensetningen og foredlingen av ulike tobakksorter som er avgjørende for smaken, styrken og kvaliteten på sigaren.

Sigarens opprinnelse

Den første sigarfabrikken ble grunnlagt i Sevilla i Spania i 1620, etter at Columbus traff på "indianere som drakk røk" i 1492. Columbus tok såvel indianere som tobakk med tilbake til Spania. Spania ble Europas største sigarprodusent, senere etterfulgt av fabrikker i Holland (med svært god råvaretilgang fra sine kolonier i Indonesia), Danmark, Sverige og Sveits, for å nevne de viktigste.

Tobakkplanten dyrkes rundt ekvator

Tobakkplanten dyrkes mellom 50° nordlig og 35° sørlig bredde nesten overalt rundt jorden. Tobakkplanten er ettårig. Den må derfor settes ut hvert år. Som for de fleste jordbruksprodukter varierer også kvaliteten sterkt etter jordsmonn og varierende klima. Uforedlet tobakk kalles råtobakk, og de viktigste råtobakksland er Kina, USA, India, Brasil, Tyrkia, Russland, Pakistan, Malawi, Hellas, Thailand og Indonesia.

Tobakkplanten

Tips

  • de øverste bladene på planten
  • små, smale og spisse blader
  • den tetteste delen av planten, bladene er tykkest
  • bladenes nikotininnhold 3 - 3,5%
  • sukkerinnhold 6,5 - 7,5%

Leaf

  • bladene befinner seg vanligvis ovenfor midtpunktet
  • spisse og kraftige blader
  • bladenes nikotininnhold 3 - 3,5%
  • sukkerinnhold 1 - 11%

Smoking Leaf

  • bladene befinner seg vanligvis ovenfor midtpunktet
  • spisse og meget modne, oransje blader
  • tynnere enn Leaf-bladene
  • bladenes nikotininnhold 3%
  • sukkerinnhold 12 - 12,5%

Cutters

  • bladene befinner seg på midten av planten
  • bladspissen er avrundet, bladene middels tykke eller tynne
  • bladenes nikotininnhold 2,5%
  • sukkerinnhold 12 - 13%

Lugs

  • bladene befinner seg på plantens nedre del
  • bladformen er nokså rund, bladspissen er butt, og bladene er tynne
  • bladenes nikotininnhold 2 - 2,5%
  • sukkerinnhold 11 - 12%

Primings

  • de nederste bladene (fotbladene)
  • bladspissen er avrundet
  • modnes først
  • bladenes nikotininnhold 1,5 - 2,0%
  • sukkerinnhold 5%

Tobakken foredles

Innhøstingen er fra januar til mars. Herfra er gangen i produksjonen denne:

Tørking:
Etter innhøsting tørkes bladene omtrent som vi henger tørrfisk, bare at dette foregår innendørs i mørke. Bladene kan nå miste inntil 80 til 90 prosent av sin vekt.

Fermentering:
Tobakken pakkes hardt sammen i store baller som surres. Nå starter en kontrollert forråtnelse i inntil 18 måneder. Dette kan sammenlignes med vanlig kompostering, men prosessen stoppes før bladene går i oppløsning. I løpet av denne prosessen blir ballene pakket om flere ganger.

Sortering:
Bladene sorteres etter farve og størrelse. En god sortering kan gi inntil 75 forskjellige blader. Dette danner grunnlaget for forskjellige størrelser og typer sigarer.

Produksjon:
Bladene tilføres fuktighet for å bli smidige å arbeide med. Ferdige sigarer plasseres på klimalager noe tid.

Slik lages sigaren

Sigarer kan lages på to måter - enten for hånd eller maskinelt. Håndlagede sigarer er mest eksklusive og dyrest, og som regel også best. Alle sigarer - uansett form, størrelse, farve, om de er håndrullet eller fabrikkprodusert - består av følgende tre deler:

  • Innlegg
  • Omblad
  • Dekkblad

Innlegg:
Utgjør hovedtyngden av sigaren, mellom 80 og 90 prosent, og er det første som lages. På håndrullede sigarer består innlegget av hele tobakksblader som rulles sammen og legges i press (longfillers). Fabrikkproduserte sigarer har gjerne oppkuttet tobakk (shortfillers). Innlegget består ofte av flere typer tobakk, noe som avgjør smak og styrke.

Ombladet:
Utenpå innlegget legger man et såkalt omblad, også kalt "vickelen". Dette er et tynt blad, det gir sigaren form, og det er først nå den ser ut som en sigar. Ombladet påvirker hvordan sigaren brenner.

Dekkbladet:
Kronen på verket er det fornemme dekkbladet, som altså legges utenpå ombladet. Dekkbladet er de beste bladene på tobakkplanten, helst "fotbladene", som kommer fra plantens nederste del. I alle dekkblad er det ørsmå hull, som gir sigaren "ventilasjon".

En sigar kan inneholde tobakk fra ulike geografiske soner og innhøstninger. Det gjøres for at den skal bli mest mulig balansert. Det er i første rekke jordsmonn, klima, pleie, innhøstingsprosessen og fermenteringen som gir sigaren smak og aroma. Noen sigarer blir "pudret", dvs. påført et tynt lag av brunt tobakkspudder for at sigarene skal bli seende like ut.

Hvor lages sigaren?

Tobakk for sigarer dyrkes på Cuba, Jamaica, i Honduras, Indonesia, Den Dominikanske Republikk, Panama, Nicaragua, Brasil, USA og Mexico. I disse landene produseres det i overveiende grad håndrullede sigarer. Produksjon av sigarer foregår i tillegg til disse landene blant annet også i Holland, Frankrike, Tyskland, Danmark og Norge. Her lages stort sett maskinproduserte sigarer.

Cubanske sigarer består alltid av 100 % cubansk tobakk, av mange regnet som den beste tobakken som lages. Cubansk tobakk er kraftigst og har mest smak, mens Indonesisk tobakk, gjerne kalt Sumatra, er mildere. Sigarer produsert utenfor Cuba kan gjerne bestå av tobakk fra flere land.

Fargen:
På samme måte som det finnes et antall standardstørrelser, finnes det også et sett med ulike farger. Fargen på sigaren sier ingenting om sigarens styrke. Mange av de virkelig mørke sigartobakkene har faktisk den mildeste smaken.

Sigaren finnes i en mengde ulike typer og størrelser

I den internasjonale sigarindustrien opererer man med rundt 42 standardstørrelser på sigarer. Imidlertid, på Cuba alene finnes det mer enn 60 kjente sigarstørrelser. På det norske markedet finnes det vanligvis 6 - 7 ulike størrelser. Disse er:

Churchill
Oppkalt etter Winston Churchill. Den vanligste og mest berømte blant de store sigarene.

Corona
Tykk sigar som er spiss i den ene enden, og rett skåret i den andre. Enkelte sigarer - gjerne av den eksklusive typen, må klippes i den enden man røker fra.

Grand Corona
Sigar med samme utforming som Corona, men er større og tykkere.

Half Corona
Som navnet sier, en mindre Corona. Den er kortere og tynnere.

Double Corona
Den største standardsigaren. Den er dyrest og vanskeligst å få tak i, noe som skyldes begrenset tilgang på råmaterialer, spesielt dekkblader. Den beste sigaren rent smaksmessig, og røkeopplevelsen er så massiv, og tar så lang tid at vi anbefaler den nesten utelukkende etter en større middag. Du bør sette av minst to timer til denne sigaren.

Torpedo
Skiller seg ut ved at sigaren har form som en torpedo og er spiss i den enden hvor den skal kuttes. Krevende å fremstille. Vanligvis en sterk sigar.

Panatella
Betegnelsen på en lang og tynn sigar. På grunn av lengden, kan sigaren ofte bli ekstra sterk på slutten hvis den blir røkt helt ned.

Cigarill
Cigarill er en liten sigar på størrelse med en sigarett.

Hvordan beskrive en sigar?

Noe av det vanskeligste med sigarer er å beskrive hvordan de smaker. En sigar kan være svært kompleks eller enkel, eller noe midt i mellom. Man snakker gjerne om noen spesielle smaker eller aromaer som oftest blir gjenkjent. Disse er:

  • kaffe
  • urter
  • pepper
  • kakao
  • lær
  • nøtter

Det er bare de færreste som klarer å karakterisere sigarer på denne måten. De fleste sigarrøkere vil vanligvis oppfatte den som enten: søt, sur, salt eller bitter, som er våre grunnleggende smaker.

De fleste sigarene vil ha en kombinasjon av disse fire, eller en kombinasjon av smak og aroma. Den samme sigaren kan oppleves helt forskjellig, ikke bare fra person til person, men også fra gang til gang alt etter omstendighetene, det vil si hva man drikker til, eller hva man har spist osv. Siden man ikke skal innhalére sigarrøken, blir den helt dominerende smaksopplevelsen lokalisert til tungen, i mindre grad andre deler av munnen.

 

Mange sigarer må kuttes

Kutting:
Alle håndrullede sigarer kommer med en lukket ende, og må derfor kuttes før de kan røkes. Maskinrullede sigarer er gjerne ferdigkuttet. Det finnes flere forskjellige typer verktøy for kutting, det beste er å bruke en sigarsaks eller "giljotin", som du får kjøpt i alle prisklasser og typer hos din sigarforhandler. Slik kutter du sigaren:

Sigaren er formet med en avrunding. Klarer du å kutte rett i overgangen får du en fin røkeopplevelse. Før saksen eller giljotinen forsiktig inn på sigaren. Forsøk å få et så stødig grep som mulig - og kutt. Unngå å lage et for dypt hull, det kan gjøre røken unødvendig varm. Bruk tennene kun i NØDSTILFELLE!

Man kan også bruke en kniv. Uansett må det du kutter sigaren med være så skarpt som overhodet mulig (for ikke å "dra med seg" og ødelegge bladene).

Tenn sigaren riktig

Tennes sigaren feil kan du ødelegge en god sigaropplevelse, derfor er det viktig at det gjøres riktig. Det er jo ganske irriterende å stoppe halveis i sigaren fordi den er blitt sur, eller trekker dårlig. Når den er ferdig kuttet er du klar til å tenne. Bruk enten:

  • Gasslighter
  • Cedertre (tennes med fyrstikk eller gasslighter)
  • Fyrstikker
  1. Rotér sigaren like over flammen. Den skal ikke komme i kontakt med flammen. Ta deg god tid.
  2. Når du har tent på sigaren blåser du på den, og sjekker at det er fyr rundt hele.
  3. Unngå å røke helt ned. Røk til det er ca. 1/3 igjen. Legg den ferdig røkte sigaren i askebegeret og la den slukke av seg selv. Ikke stump den.

Slukker en sigar underveis er det bare å tenne den på nytt. En sigar kan ligge halvrøkt noen dager, men ikke flere uker. Vil du tenne en halvrøkt sigar så kutt like over asken. Blås gjennom sigaren og tenn.

Tenn aldri med stearinlys eller bensinlighter

...fordi det setter smak på sigaren og ødelegger dens flotte aroma. Dette vil du fort erfare selv. Prøv gjerne med en billig sigar.

Slikk aldri på sigaren

...fordi det tetter porene i sigaren og gjør den sur.

Dette er den mest klassiske feilen alle har gjort eller gjør. Dekkbladet på sigaren er fra naturens side utstyrt med ørsmå hull, perforeringer, som gjør at sigaren "puster" når du røker. Tetter du disse så blir sigaren alltid sur - og du går glipp av den store røkeopplevelsen. Grunnen til at mange slikker på sigaren er at den oppleves som tørr. Har sigaren ligget ubeskyttet på peishyllen siden sist jul blir den garantert for tørr, men den kan uansett ikke reddes ved at du slikker på den. En tørr sigar blir tilført fuktighet når du begynner å røke.

Slik røker du

En god sigar er et nytelsesprodukt som er til for å gi deg en fin opplevelse. Ikke ødelegg for deg selv og din sigar ved å se bort fra disse rådene:

  1. Ikke gå mens du røker. Dette ser du bare på kino, men har ingenting med god sigarkultur å gjøre.
  2. Sett deg godt til rette. Spiser du en bedre middag, ikke ødelegg hverken mat- eller sigargleden ved å røke mellom rettene. Vis respekt for begge deler, og vent helt til slutt, som en flott avslutning.
  3. Ikke putt fyrstikk i enden og la den bli der. Trekker den dårlig kan du godt prøve å få bedre trekk ved å "stake" opp med en fyrstikk, men den skal ut igjen.
  4. Vis hensyn til omgivelsene både på restaurant og i private sammenhenger. Respektér røkeloven. Vent til at alle er ferdig med måltidet, og spør alltid om noen har i mot at du tar en sigar. Ta det ikke for gitt at du kan røke nårsomhelst.
  5. Ikke nirøk: 2 - 3 drag i minuttet er bra. Du skal aldri ha dårlig tid når du røker en sigar. Ta deg god tid, og nyt opplevelsen. Har du ikke tid til å røke ferdig, er det ingen ting i veien for å la sigaren slukke, og ta den frem igjen senere. Husk at ikke alle synes en halvrøkt sigar lukter godt.
  6. Ikke innhalér: La røken sirkulere sakte rundt i munnen og smak på den.

Oppbevar sigarene riktig

Sigarer er et organisk materiale som lever. De oppbevares best i en luftfuktighet på rundt 70% og ved temperatur mellom 18° til 20° Celsius. Med Norges gjennomgående tørre klima (om vinteren helt nede i 30 - 40% luftfuktighet) vil sigarene fort tørke ut og bli ødelagt om de ikke tilføres fuktighet. Sigarer som skal ligge en stund må derfor lagres slik at de på en aller annen måte tilføres fuktighet. Det kan gjøres på følgende måter:

Humidor:
Det er ingen tvil om at sigarene oppbevares best i en såkalt humidor. En humidor er et skap eller en kasse av tre som regulerer luftfuktigheten ved å ha innstalert beholdere/svamper etc. for vann i kassen. Humiditet betyr fuktighet. Humidorer kommer i alle størrelser, utforminger og prisklasser - fra rundt 1000 kroner og oppover til flere hundretusen. En god humidor har vanligvis innstallert et hydrometer som forteller hvor høy luftfuktigheten er, og selvfølgelig en eller annen form for luftfukter. Uansett type er prinsippet det samme, og de gjør samme nytten. Ved regelmessig tilsyn er det ikke noe problem å oppbevare sigarer både 10 og 20 år.

Kjeller:
Er du så heldig å ha en sval og fuktig (jord-) kjeller har den i flere tilfeller vist seg å fungere bra.

Kommode/skap:
Har du ledig plass i en kommode eller skap kan den ved enkle håndgrep fungere som en provisorisk humidor. Prinsippet er at du må tilføre fuktighet. Bruk fantasien. En kopp med vann, oasis, eller en fuktet svamp, bomull eller lignende kan være en god løsning.

Velger du en slik alternativ løsning bør sigarene uansett oppbevares i kassen og pakkes inn i to lag plast med en fuktig bomullsdott mellom plastlagene. Sigarene har det nesten alltid best i den kassen de kommer i. Sigarer i aluminiums- glassbeholdere har en naturlig fuktighet så lenge de ikke er åpnet. Hvor du oppbevarer disse har derfor mindre betydning. Vær uansett oppmerksom på følgende:

Den enkle løsningen:
Emballerte sigarer som ikke er åpnet har en naturlig fuktighet, og vil kunne holde seg godt så lenge emballasjen ikke er brutt.

Gode regler:

  • La aldri sigarene stå i direkte sollys
  • La aldri sigarene komme i direkte kontakt med vann.
  • La aldri sigarene ligge i kjøleskapet. Den beste temperaturen for oppbevaring er mellom 18° og 20° Celsius.

Fuktigheten påvirker også sigarens styrke. Her gjelder følgende: - Desto høyere fuktighet, desto mildere smak. - Og motsatt, lavere fuktighet gir sterkere smak. Men du bør uansett ikke få for høy fuktighet (over 80%) eller for lav (under 60 %).

Sigarer er et spesielt nytelsesmiddel som stiller krav til kunnskap og behandling, og det finnes mange fallgruber for den lidenskapelige sigarrøker. Men følger du rådene på de foregående sidene vil du kunne både nyte og ha glede av din sigar.

Velkommen til sigarens verden!